They depict both the construction of the older sewage-pipelines leading down to Akershus Festning, as well as the early stages of the Plant itself.

Note the wooden sewage-pipes and the diving equipment.

http://scarcityinabundance.wordpress.com

Studioet
Studioet tar utgangspunkt i en “politisk” holdning: i en tid med befolkningsøkning og begrensede ressurser er det ikke et alternativ, selv i en økonomi preget av overflod, å ha et lager av ledige offentlige bygninger som er dyre å vedlikeholde og ikke bidrar til offentlighetens gode.

1.1. Bygningene
I de senere årene har det vært et sterkt press for å erstatte viktige offentlige bygninger i Oslo. Den Norske Opera og Ballett flyttet fra Youngstorget til sitt nye bygg i Bjørvika, Kunstakademiet flyttet fra Holbergs gate til den nye Kunsthøgskolen i Oslo på Grünerløkka, Deichmanske bibliotek vil flytte fra Grubbegata til et nytt bygg i Bjørvika, Munch-museet skal flytte fra sin plassering i Tøyengata til en bygning i Bjørvika som blir tegnet av Juan Herreros (nylig satt på vent), Kulturhistorisk Museum og Nasjonalgalleriet på Tulinløkka vil flytte til nye lokaler, Astrup Fearnley Museum for Moderne Kunst vil flytte til nye bygg tegnet av Renzo Piano på Tjuvholmen i Oslo, det gamle kloakkanlegget i kvadraturen er ledige, Kunstindustrimuseet vil flytte, de militære installasjonene på Skar har blitt forlatt, og bygningene og området solgt til Oslo kommune, etc.
Behovet for denne flyttingen har vært omstridt. Noen hevder de er unødvendige, et produkt av en økonomi i overflod. Andre hevder at de eksisterende bygningene ikke er tilstrekkelig til å oppfylle dagens krav og at det ville bli dyrere å oppgradere eksisterende bygninger enn å bygge nye.
Om man legger disse argumentene til side er det et faktum at Oslo har en rekke ledige offentlige bygg, og vil ha flere i nær fremtid, som venter på en avgjørelse om hvordan de skal benyttes. Hvor lang tid det vil ta å finne nye bruksområder for disse bygningene er ikke kjent i dag. I mellomtiden betaler stat og kommune for vedlikehold for å hindre forfall.
I de fleste tilfeller er dette gode bygg som er sentralt plassert. Hvis de var tilgjengelige for leie ville de fordre høye leiepriser. Oppgaven dette studioet har satt seg er å finne en midlertidig bruk for disse bygningene mellom det øyeblikk disse bygningen er fraflyttet inntil eier bestemmer seg for å gi dem en ny bruker.
Den midlertidige bruken av disse bygningene skal møte to forhold:

For det første, skal den midlertidige bruken være til nytte for samfunnet. For det andre bør deres konvertering til en midlertidig bruk være minimal, koste så lite som mulig og det bør være mulig å fjerne det uten skade på bygningen når eier har funnet en endelig bruk for bygningen.
For å gjøre kortsiktig eller midlertidig bruk av disse bygningene økonomisk må type intervensjon være minimal. Med andre ord skal det koste så lite som mulig og det må ikke endre eller skade bygningen i noen betydelig grad. Tanken er at når eier bestemmer hva de skal gjøre med disse bygningene vil de finne dem i en tilstand som ligner den de hadde før konverteringen ble gjort.

1. 2. Den nye økonomien.
Siden begynnelsen av det tyvende århundre har avanserte vestlige samfunn, slik som den norske, mistet industriarbeidsplasser til utviklingsland. Ettersom det tyvende århundre fremskred ble det stadig klarere at kilden til rikdom for avanserte vestlige samfunn ikke ville være i “å lage ting”, men heller i økonomiske aktiviteter som støttet seg på stadig mer sofistikert “know how”. Dette ble kalt kunnskapssamfunnet og er beskrevet i bøker som Daniel Bell’s The Coming of Post Industrial Society .
Da avanserte vestlige samfunn nådde slutten av det tyvende århundre begynte noen økonomer å antyde at det ikke først og fremst var kunnskap som førte til økonomisk utvikling, men, mer spesifikt, at motoren for økonomisk utvikling i det enogtyvende århundre var kreativitet.
I denne sammenheng må kreativitet forstås ikke primært i formelle termer, slik begrepet brukes i arkitektur og kunst, men heller som det å utvikle innovasjoner som vesentlig bedre sosialt liv. Eksempler på betydelige kreative handlinger ville være Fords innføring av samlebåndproduksjon, oppfinnelsen av kopimaskinen, oppfinnelsen av internett, oppfinnelsen av mobiltelefon, etablering av bedrifter som Microsoft, Apple, Google,

Oppgaven
Oppgaven til dette studioet bygger på følgende tre spørsmål:
1. Omfanget av ledige offentlige bygninger i Oslo.
2. Retningen som økonomien tar i avanserte vestlige samfunn.
3. “Nye teknologier” tilgjengelig for representasjon av arkitektur.

1.1. Bygningene
I de senere årene har det vært et sterkt press for å erstatte viktige offentlige bygninger i Oslo. Den Norske Opera og Ballett flyttet fra Youngstorget til sitt nye bygg i Bjørvika, Kunstakademiet flyttet fra Holbergs gate til den nye Kunsthøgskolen i Oslo på Grünerløkka, Deichmanske bibliotek vil flytte fra Grubbegata til et nytt bygg i Bjørvika, Munch-museet skal flytte fra sin plassering i Tøyengata til en bygning i Bjørvika som blir tegnet av Juan Herreros (nylig satt på vent), Kulturhistorisk Museum og Nasjonalgalleriet på Tulinløkka vil flytte til nye lokaler, Astrup Fearnley Museum for Moderne Kunst vil flytte til nye bygg tegnet av Renzo Piano på Tjuvholmen i Oslo, det gamle kloakkanlegget i kvadraturen er ledige, Kunstindustrimuseet vil flytte, de militære installasjonene på Skar har blitt forlatt, og bygningene og området solgt til Oslo kommune, etc.
Behovet for denne flyttingen har vært omstridt. Noen hevder de er unødvendige, et produkt av en økonomi i overflod. Andre hevder at de eksisterende bygningene ikke er tilstrekkelig til å oppfylle dagens krav og at det ville bli dyrere å oppgradere eksisterende bygninger enn å bygge nye.
Om man legger disse argumentene til side er det et faktum at Oslo har en rekke ledige offentlige bygg, og vil ha flere i nær fremtid, som venter på en avgjørelse om hvordan de skal benyttes. Hvor lang tid det vil ta å finne nye bruksområder for disse bygningene er ikke kjent i dag. I mellomtiden betaler stat og kommune for vedlikehold for å hindre forfall.
I de fleste tilfeller er dette gode bygg som er sentralt plassert. Hvis de var tilgjengelige for leie ville de fordre høye leiepriser. Oppgaven dette studioet har satt seg er å finne en midlertidig bruk for disse bygningene mellom det øyeblikk disse bygningen er fraflyttet inntil eier bestemmer seg for å gi dem en ny bruker.
Den midlertidige bruken av disse bygningene skal møte to forhold:

For det første, skal den midlertidige bruken være til nytte for samfunnet. For det andre bør deres konvertering til en midlertidig bruk være minimal, koste så lite som mulig og det bør være mulig å fjerne det uten skade på bygningen når eier har funnet en endelig bruk for bygningen.
For å gjøre kortsiktig eller midlertidig bruk av disse bygningene økonomisk må type intervensjon være minimal. Med andre ord skal det koste så lite som mulig og det må ikke endre eller skade bygningen i noen betydelig grad. Tanken er at når eier bestemmer hva de skal gjøre med disse bygningene vil de finne dem i en tilstand som ligner den de hadde før konverteringen ble gjort.

1. 2. Den nye økonomien.
Siden begynnelsen av det tyvende århundre har avanserte vestlige samfunn, slik som den norske, mistet industriarbeidsplasser til utviklingsland. Ettersom det tyvende århundre fremskred ble det stadig klarere at kilden til rikdom for avanserte vestlige samfunn ikke ville være i “å lage ting”, men heller i økonomiske aktiviteter som støttet seg på stadig mer sofistikert “know how”. Dette ble kalt kunnskapssamfunnet og er beskrevet i bøker som Daniel Bell’s The Coming of Post Industrial Society .
Da avanserte vestlige samfunn nådde slutten av det tyvende århundre begynte noen økonomer å antyde at det ikke først og fremst var kunnskap som førte til økonomisk utvikling, men, mer spesifikt, at motoren for økonomisk utvikling i det enogtyvende århundre var kreativitet.

I denne sammenheng må kreativitet forstås ikke primært i formelle termer, slik begrepet brukes i arkitektur og kunst, men heller som det å utvikle innovasjoner som vesentlig bedre sosialt liv. Eksempler på betydelige kreative handlinger ville være Fords innføring av samlebåndproduksjon, oppfinnelsen av kopimaskinen, oppfinnelsen av internett, oppfinnelsen av mobiltelefon, etablering av bedrifter som Microsoft, Apple, Google, Facebook, osv. Det er de som er involvert i disse typer aktiviteter som utgjør den “kreative klasse”.
De midlertidige strukturene som vi foreslår å plassere i disse ledige offentlige bygg er ment å lette starten av denne type bedrifter. Foretak som, hvis det lykkes, vil være motoren for fremtidig økonomisk utvikling.

1. 3. Nye kommunikasjonsteknologier .
Siden denne problemstillingen er aktuell i Oslo og vi ønsker å maksimere offentlig deltakelse, vil framdriften i studioet bli dokumentert i en web-site/blog. Studioets web-site vil starte med å dokumentere Oslos ledige bygninger og utforske deres potensiale. Etter dette registrerings-stadiet vil nettstedet utvikles til å presentere de foreslåtte løsninger for hvert valgte ledige bygg.
Studioet vil ta sikte på å bruke nye representasjonsteknikker for å støtte kommunikasjon og deltakelse; disse vil inkludere digitale medier som 3D, avansert illustrasjonsteknologi og Augmented Reality, samt utnytte utstyr på AHO som den nye laser-kutteren, CNC ruteren og Rapid Prototyping, for dermed gi publikum en enkel måte å engasjere seg i problemstillingene og kommentere forslag.

Reise:
Studioet vil reise til en europeisk by for å studere gode eksempler på den typen transformasjoner som vi har med å gjøre. Byen vil bli bestemt når det blir klart hvilke bygninger og tema er valgt for utvikling i studio.
Læringsutbytte

Studioet vil ta for seg midlertidig bruk av viktige ledige offentlige bygninger, hvorav de fleste har privilegert lokalisering i sentrum av byen. Siden de planlagte formål er midlertidige, er intensjonen å få mest mulig ut av knappe ressurser.
Studioet har som mål å jobbe på to svært ulike skalaer.

1. Strategisk skala: hvor helhetlig tilnærming til bygningen vil bli fremstilt, med fokus på bruk av nye medier som metode for å kommunisere overordnet design intensjon. Kommunikasjonsmidlene vil fokusere på å gjøre forslaget forståelig for potensielle brukere av bygningen.
2. Detaljert skala: hver student skal velge en liten del av bygningen som på noen måte fremhever design kvaliteter ved det overordnete grep, og bygge en modell i målestokk mellom 1:1 til 1:5, avhengig av størrelsen på det valgte elementet. Denne modellen kan være fysisk, ved hjelp av nye teknologier som digitale rutere og laserkutter, eller den kan være virtuell ved bruk av Augmented Reality, utvidet virkelighet.

Studioet vil legge vekt på arkitektoniske representasjon på to nivåer:
Digitalt: Bruk av teknikker som digital representasjon, 3D-modellering og Augmented Reality vil bli oppmuntret.
Analogt: bruk av høykvalitets modeller bygget ved fresing og laserkutting vil bli oppfordret som et middel til å formidle kvalitetene og byggingsmulighetene av komponenter av designet.
Siden studioet håndterer en svært aktuell problemstilling vil en søke et bredt spekter av meninger om prosjektene. Studioets produksjon vil gjennom hele semesteret presenteres i form av en blogg / web-site der arbeidet vises og hvor interesserte kan kommentere.
Undervisningens form og innhold

Studioet vil fokusere på både design med knappe ressurser og på ny teknologi som gir mulighet for klar kommunikasjon med potensielle brukere av prosjektene.

Prof. Sørensen, Paal and I discussed this, and I propose an Android or Iphone app for the region:

This is the most traficated boat-route in the south of Norway, and clearly shows Lillesand to be an extremely central haven on the eastern part of the map.

Professor in charge: PhD Candidate Pavlina Andrea Lucas

This course will devote 20% of the overall time to introduce students to the work of the most pivotal practitioners of photography – with an emphasis on photographers whose work is primarily an exploration of spatial conditions.

Subsequently, 30% of the overall time will be devoted to the introduction of the technical aspects of the medium – both analog and digital – as well as issues of choice of subject matter, framing and composition, and capturing of light and time. In order to understand these aspects of the photographic, students will practice them “in-the-field” and produce work that focuses on a particular theme of their choice. (for example: passage, enclosure, movement, silence, layering, etc) This photographic output will be discussed as a group in class during one session.

For the remaining 50% of the overall time students will be asked to choose one of the images that they produced which has a quality that they identify as spatially potent. This quality is to be the seed for the invention of an architectural space which they shall develop and explore through the process of modelmaking (not computer generated).

Design of a flexible cultural center in Lillesand.
The course is a collaborative project between AHO and Lillesand Municipality. The task will be to design a building at Kokkeneset in Lillesand. The building should function well on the site and both as a tourist attraction as well as a center of the city’s population.
The building will have year-round use, and be as flexible as possible to be used by most groups. The project should be visionary in both program and design, but should also safeguard the city’s history, nature, environment and traditions. Students will be challenged both on the design but also to a large extent on the programming of site and buildings. The planning will focus on overarching ideas and program, and will not go deep into detail. It will be a traditional design process, but the course will also focus on how to use new technologies in architecture, but also as design tools and presentation tools. The course work with a real site and a set of real issues. Therefore, cooperation with interests in the local area around the site will be important. The site also has a long history and a place in the community that one has to deal with. The course will hold an open dialogue between students and Lillesand municipality and the municipality’s residents. The course will end in a presentation at an open public meeting where the city’s population, politicians, administration, business and media will be invited.

Æøå